Når festen er i ferd med å dø ut har DJ-er et ess i ermet: de spiller en remiks. «Det får umiddelbart alle ut på dansegulvet. Eldre mennesker kjenner igjen ankersangen, samtidig som de yngre trekkes mot de nyere sangene og rytmene som er blandet inn». Dette uttaler millennial- og multigenerasjonseksperten Lindsey Pollak, som sier dette inspirerte tittelen til hennes nyeste bok The Remix: How to Lead and Succeed in the Multigenerational Workplace. «Det finnes også paralleller til arbeidsplassen. Alle generasjonene har forskjellig erfaring og energi, samtidig som de tar med seg forskjellig kompetanse og kvaliteter til miksen.»
I forskningen sin oppdaget Pollak at selskaper som aktivt forsøke å unngå trenden om å bare fokusere på unge medarbeidere, les: hettegensere og bordtennisbord, hadde en fordel i samspillet sitt med kunder og medarbeidere fra flere generasjoner samt at de også var mer nyskapende og bedre til å løse problemer. Dette bekreftes også av statistikken. En jobbadferdstudie utført av Randstad i 2018 slo fast at 86 % av arbeidere rundt om i verden foretrekker å jobbe i et team bestående av flere generasjoner, og det er innovasjon og nyskaping som oppgis som grunnene. Muligheten til å ansette på tvers av generasjonene har aldri vært større: Amerikanere over 65 år opplever den høyeste sysselsettingsprosent på 50 år, og over 250 000 amerikanere over 85 år deltar aktivt i arbeidslivet.
Hvilke generasjoner består arbeidsstokken av?
Det finnes seks generasjoner kunder og talent:
- Tradisjonalister (født mellom 1928 og 1945): Lojale, formelle og stolte.
- Etterkrigsgenerasjonen (født mellom 1946 og 1964): Selvfokuserte, optimistiske og konkurransedrevne.
- Generasjon Jones (født mellom 1955 og 1965): Tilpasningsdyktig, åpen og i stand til å balansere idealisme og kynisme. De er en "mikrogenerasjon" påvirket av de teknologiske framskrittene og globaliseringen fra og med 1970-tallet.
- Generasjon X (født mellom 1965 og 1980): Tek-pionerer, uavhengige og skeptiske. De eldste innen Generasjon X dro fordel av jappetiden på 1980-tallet, og gruppen som helhet ble truffet av dot-com-boblen som sprakk på slutten av det neste tiåret.
- Millenniumsgenerasjonen (født mellom 1981 og 1996): Teknologiavhengige, ambisiøse og tydelige, siden de har vokst opp i en tid med mobiltelefoner og trådløst internett.
- Generasjon Z (født etter 1996): Forsiktige (de vokste opp under og i etterkant av finanskrisen i 2008, og mange kan fortsatt slite med høy studiegjeld). Dette er en mangfoldig og teknologisk avansert generasjon. De eldste medlemmene av denne generasjonen har nettopp startet i yrkeslivet.
Hvis du har en forståelse for at det kan lønne seg å omgå kunder og kolleger fra andre generasjoner får du et større nettverk.
Fem måter du kan takle flere generasjoner på arbeidsplassen på
Pollak tilbyr følgende måter generasjonskløfter kan løses på, og hvordan de ulike aldersgruppene kan bringes sammen, sånn at du får mest ut av medarbeiderne.
1. Ikke fokuser på alderen
«Folk kan være ømfintlige om alderen sin, særlig hvis den som ansetter er yngre enn dem selv,» understreker Pollak. Det spiller ingen rolle på hvilken side av jobbintervjubordet du sitter, men du må aldri si nedlatende kommentarer som: «Jeg gjorde denne jobben før du ble født.» Dette får den andre personen til å føle seg ukomfortabel, men det er også vanskelig å se ting dere kan ha til felles. Ja, du kan ha flere tiår mer erfaring enn den andre personen, men dere kan også ha veldig like bakgrunner. Se etter ting dere har til felles.
2. Husk: Alle kan være irriterende
Det er fristende å skylde en kollegas irriterende adferd på vedkommendes alder. Pollak hevder allikevel dette skyldes mer et personlighetstrekk. «Framfor å anta at en persons adferd aldri kommer til å endre seg har du to valg: Enten å godta adferden eller veilede vedkommende om hva som er mer passende og foreslå en løsning, hvis personens adferd påvirker arbeidsutførelsen din.» Hvis det uformelle språket til kollegaen din er støtende bør du informere om dette og fortelle vedkommende om Gmails ferdigutformede svar for hurtigmeldinger.
3. Bruk flere kommunikasjonsformer
Det å jobbe med flere generasjoner er også en påminnelse om at du samhandler sosialt med andre personer på jobb, uttaler Pollak. Tenk over at det finnes mange måter du kan kommunisere meldingen din på: Enkelte svarer på sosiale medier, noen foretrekker en podkast eller YouTube, mens andre gjerne vil lese på nett eller motta tradisjonell post. «Dette handler ikke om at folk i 50-årene skal motta ting i posten, det handler om å innse at ikke alle ønsker å motta informasjon på den samme måten som deg.» Bruk av forskjellige kommunikasjonsstrømmer både internt og eksternt kan oppmuntre til en inkluderende kultur.
4. Lag et sterkt onboardingprogram
Det flotte med å jobbe med flere generasjoner er at du ikke trenger å gjøre ting «som de alltid har blitt gjort.» Men for å lykkes med dette må du kommunisere tydelig hvordan kontoret ditt opererer. I stedet for å anta at mennesker automatisk vet hvordan de skal bruke Google Suite eller Slack, bør du vurdere å lære opp nyansatte om hvordan selskapet ditt bruker disse verktøyene. I tillegg er det viktig å vise gode eksempler på ting som lykkes på arbeidsplassen, siden dette kan hjelpe mennesker med å komme raskt i gang uten å bli stemplet som «gammeldags» eller «for ung til å vite noe». Eksempler på dette kan være nyttige e-postmaler, salgsveiledninger og at den nyansatte mottar veiledning fra en mer erfaren kollega.
5. Ta tak i det personlige livet ditt
«Jeg har merket at folk flest personlig ikke omgås med noen, unntatt slektninger, som er mer enn et tiår eldre eller yngre enn dem selv», fastslår Pollak. Vurder din egen generasjonsblanding. Hvis du bare omgår mennesker innen det samme tiåret du er født, foreslår Pollak at du utvider sirkelen din. «Sitt med en som er eldre eller yngre på en konferanse og presenter deg selv for en eldre eller yngre nabo. Dette gjør at du får et innblikk i deres perspektiv, samtidig som det kan åpne øynene dine for hva som mangler, generasjonsmessig, i yrkeslivet ditt.»
Lindsey Pollak er forfatteren av to New York Times-bestselgere, og hun jobber som rådgiver for unge arbeidstakere som ønsker å lykkes i dagens arbeidsmarked og for selskapene som ønsker å rekruttere, beholde og engasjere dem.
Anna Davies har skrevet for bl.a. New York Times, New York, Refinery29, Glamour, Elle og gitt ut 13 noveller beregnet på unge voksne.
